Mentalitet

Mentalitet


Dagens Saarloos Wolfhond en fin, men krevende familiehund. Rasen er ikke egnet for alle, da den krever at hunden blir gitt store hensyn. Ofte krever dette store familiære tilpasninger. Hundene er svært selvstendige og selv om de er smarte, er dette ikke er rase som er lett å få til å adlyde. Der mange andre raser ofte har et ønske om å behage sin eier, mangler Saarloosen i stor grad dette  karakteristiske trekket. En Saarloos kan derfor oppføre seg mer underdanig enn lydig.


En Saarloos Wolfhond må hele tiden solsialiseres og trenes. Genetiske trekk kan ikke trenes bort, men i noen tilfeller dempes. Det er viktig å være konsekvent, og med mengder tålmodighet og kjærlighet kan du oppnå tilfredsstillende resultater. Lett agility kan i noen tilfeller være god trening for en Saarloos. Den kan også være god på spor og søk, men alle aktiviteter kan være vanskelig å utføre i situasjoner der det er fremmede mennesker tilstede. En Saarloos trener dessuten helst når den selv vil..


Rasen er meget intelligent. Om den vil, løser en Saarloos lett utfordringer som å åpne en dør, åpne kjøleskapet, eller bryte seg ut av fra hundegården for å komme til flokken. En Saarloos trives ikke alene og er svært avhengig av flokken/familien. Den bør leve sammen med flere hunder og da fortrinnsvis saarlooser, eller raser med mildt gemytt.

 

En Saarloos er mer enn andre hunder avhengig av rang. Lederen må være en tydelig sjef og det er viktig at hunden oppfatter hans/hennes posisjon, om ikke kan hunden være vanskelig å kontrollere. Dette krever litt kunnskap om både ulv og hundeadferd, da rasen har et klart og tydelig kroppsspråk og er lett å lese med litt øvelse.


Det er skjelden å se reserverte valper da dette ofte først fremter etter de er passert 8 uker. Selv en godt sosialisert valp kan ganske plutselig uten grunn bli reservert. Hvis valpen din er sky fra begynnelsen, kan det skyldes det at den ikke er tilstrekkelig sosialisert, men også at den har arvet skyheten fra sine forfedre. Valper må kontinuerlig jobbes med og gis trygghet, for å unngå problemer i fremtiden. Ikke klapp eller trøst hunden når den oppfører seg på denne måten, det gjør at valpen tror at frykten er begrunnet og forsterker adferden. Oppfør deg rolig og trygg!


En annen svært viktig fase i en Saarloos liv er mellom tre og sju måneders alder. Dette er tiden for tilvenning. Mye av det som andre hunderaser ikke har utfordringer med, krever stor tilvenning for en Saarloos, som f.eks heiser, biler, folkemengder, osv. Dette krever tidlig tilvenning, og på tross av tilvenning kan det likevel skje at hunden ikke takler dette i voksen alder. Mange Saarloos valper har problemer med å reise med bil.Mange sikler eller kaster opp, noen tisser. Når de blir eldre henner det at de fortsatt sikler i ganske store mengder.


Når en Saarloos når 6-7 månders alder, kan den bli reservert mot alle ukjente. En Saarloos er svært følsom for endringer i hverdagen, og ingenting unnslipper dens skarpe sanser. Rasen kan oppføre seg reservert til alt som er fremmed. For en ulv i sitt naturlige miljø er det en viktig egenskap for overlevelsen. Dette gjør at en Saarloos er utrolig knyttet til sin familie og forlater ikke sin eiers side. Vær derfor forberedt fra begynnelsen av å alltid ha hunden rundt deg og ikke la den være alene. Det er viktig å forstå at en Saarloos ikke håndterer ensomhet i lange perioder. De har ofte stor separasjonsangst og kan ødelegge møbler og inventar hvis de er hjemme alene. Opphold på kennel kan også være vanskelig og traumatiserende, ettersom hunden da er borte fra sin vante flokk, og vil oppholde seg i store perioder alene. 


Å forlate en Saarloos i et bur eller hundegård alene er heller ikke anbefalt: Ettersom flokkmentaliteten er så sterk, kan mange kun takle korte perioder alene. For en Saarloos kan seperasjon fra flokken oppleves traumatisk og kan sammenlignes med det som i naturen kan føre til døden. Selv de sikreste burene eller hundegårder vil ikke tåle en Saarloos forsøk på å unnslippe. De er utrolig kreative og finner som regel en vei ut. Å bygge hundegård til en Saarloos er en kunst!


  -  Skyhet hos en Saarloos kan være genetisk og er ikke alltid mulig å trene bort  -


Deres flokkmentalitet er viktig, spesielt i nærvær av andre Saarlooser. Rasen er oftest rolig og vennlig ovenfor andre hunder, de er ingen bråkmakere og elsker å leke med andre hunder. Rasen kan imidlertid være territorial overfor andre hunder. Særlig tisper som har hatt kull kan bli aggressive ovenfor andre tisper. For en tispe av denne rasen betyr det å få lov til å ha valper et stort skritt opp i hierarkiet. Når hun kommer i denne stillingen, vil hun ikke akseptere noen annen tispe med samme rang. Tisper som har valper vil derfor ikke fungere i samme flokk, og i slike tilfeller bør det etableres flere flokker. Tispene har løpetid stort sett en gang i året, med 10-13 måneders intervaller. Løpetiden varer fra 4-6 uker.


På grunn av arven fra ulven modnes en Saarloos sent. Tispene får løpetid første gang i en alder av 15-18 måneder, noen så sent som toårsalderen. Løpetiden kan være opp til 6 uker. Hannene begynner vanligvis å løfte beinet ved ett års alder og i en flokk kan det være at en hann av lav rang ikke løfter beinet i det hele tatt.


Ovenfor egne barn er en Saarloos veldig tålmodig, men du bør selvsagt ha dens størrelse og styrke i bakhodet. Mange er derimot usikre overfor yngre, fremmede barn, da de kan oppleves som uforutsigbare.

 

Saarloosen er ikke egnet som vakthund. Selv om den kan bjeffe, gjør den det sjeldent, og rasen mangler dessuten vilje til å angripe. En Saarloos går fort lei av å leke med baller og pinner, og vier gjerne sin oppmerksomhet til noe annet. Rasen kan lett bli styrt av sine instinkter og sanser. Deres jaktinstinkt bør ikke undervurderes, da de er dyktige jegere og er flinke å følge spor! Dersom det er flere Saarlooser sammen vil jakten organiseres i flokken og oppgaver bli fordelt på en bemerkelsesverdig måte. Så grasiøse og vakre som disse hundene er, med sin visdom og evne til å lære, kombinert med en fenomenal hukommelse og ofte overraskende evne til å bruke det de har lært, når de selv føler dette passer inn. Det er når hunden føler at det er nødvendig å bruke sin fysiske styrke, dens utviklede flokkmentalitet og jaktinstinkt kan intreffe!


For å gi en Saarloos den trening og mosjon den har behov for, er det nødvendig at du selv er i god fysisk form. Å jogge eller sykle et par timer vil ikke slite ut en Saarloos! I tillegg foretrekker rasen ofte natur mot byomgivelser. Rasen kan tidvis oppleves som lat om de går tur på asfalt, fordi de kjeder seg, og vil fremstå som mer livlig på tur i terreng.


Til tross for ulveblodet er Saarloos Wolfhond ikke en ulv, men en hund! Rasen er i NKK registrert i gruppe 1. Rasen er ikke en ulve-hybrid eller -blanding, men en rendyrket rase med en svært spesiell mentalitet.

 

Saarloos wolfhond er svært følsom for medikamenter, spesielt mot anestesi. Du må bare bruke preparater utviklet spesielt for følsomme hunder, ellers kan en Saarloosen dø under narkose. Dette må alle oppdrettere informere sine valpekjøpere om, og det er også viktig å videreformidle til en veterinær før et eventuellt inngrep!


Inspirasjon til teksten er hentet fra flere utenlandske klubbsider. Det anbefales at du som Saarloos eier setter deg godt inn i rasens mentalitet, og snakker med andre eiere om ulike erfaringer.