Kommunikasjon

Hvordan kommuniserer en Saarloos Wolfhond?


Alle hunder, uansett rase bruker dempende signaler og begynner å bruke dette med en gang de er født. En Saarloos bruker dette aktivt hele tiden og er lett å lese. En Saarloos vil unngå konflikt og er ingen "angst biter" den vil alltid flykte fremfor å angripe, derfor er disse signalene desto viktigere å forstå for en som lever med Saarloos Wolfhond.


Her er noen av signalene du vil oppleve:

Gjesping

Strekker seg

Snur hodet til siden

Snuse i bakken

Snu seg vekk

Slikke nese eller smatter kan bety at hunden kjenner ubehag, la hunden være i fred.

Lekestilling og logring

Legger seg ned er nok det sterkeste signalet, noen setter seg.

Splitte opp/gå i mellom flere hunder eller mennesker

Blunker med øynene

Løfter labben

Omdirigert adferd - later som ingenting og beveger seg sakte


Hovedgrunnene til at det oppstår konflikter mellom hund og menneske kommer som regel alltid av kommunikasjonssvikt. Vi kan ikke lære hundene å snakke vårt språk, det er derfor vår oppgave å lære oss deres språk og bruke det slik at vi skaper forståelse begge veier.


Dempende signaler kan også brukes for å gi hunden trygghet eller for å roe ned en oppspillt hund.

F.eks. dersom en hund tydelig er nervøs setter du deg ned ved siden av den, og gjesper eller ser bort. Dette vil roe hunden ned og gjøre den tryggere.


Husk at din sinnstillstand og energien du sender ut vil påvirke hunden, slik at om du er nervøs eller redd vil hunden også bli det. Pust dypt og vær avslappet i kommunikasjonen, for å roe ned en hund må du selv være rolig. Signalene er ikke kun mentale men omfatter alle energier du sender ut, du kan ikke late som om du ikke er stresset dersom du er - En Saarloos kjenner det og oppfører seg deretter.


En hovedregel for en god flokkleder er å være rolig og bestemt i alle situasjoner!


En hund kan bite dersom noen tråkker over deres personlige grenser. Den har mest sannsynlig forsøkt å fortelle gjennom dempende signaler at det som skjer ikke er greit. Det er først etter de har prøvd dette lenge at bittet oppstår. Det som er synd er at hunden kan bli avlivet fordi den ber om at du  holder deg unna. Det er egentlig ikke hundens skyld at de biter en annen hund, men eierens.


Dersom du lar hunden være løs og fri, vil du ofte se at den kommuniserer fritt og lett forståelig.

Når en Saarloos er i bånd eller er innestengt vil den i en pressende situasjon gi inntrykk av å være nervøs.


Så ved å bevisst bruke en del av de overnevnte signalene i samvær med hunden, og å ikke presse seg på når du ser hunden viser disse signalene, vil konflikter mye enklere unngås. Og hunden slipper unna med å bli ufortjent syndebukk pga menneskers uvitenhet om hundens språk.


En hund som har mistet store deler av sitt språk vil kunne «trenes opp» igjen til å bli mere språksterk ved å omgås med språksterke og trygge hunder og at menneskene rundt den har kjennskap til signalene, og responderer så fort de ser tegn på at hunden viser disse. F. eks. hvis en mishandlet hund som ikke stoler på noen kommer i hus, vil denne hunden antageligvis ha først stort behov for å bli kjent med omgivelsene helt uten kontakt av mennesker, deretter kan menneskene vise seg litt og litt. Men derimot hvis hundene på god avstand viser tegn til demping, respekterer mennesket dette ved å snu seg vekk, evt gå ut av rommet o.l. Fortsetter man med å gradvis tilnærme seg disse hundene, og at man samtidig repsonderer riktig på signalene de gir, vil de sakte men sikkert bygge opp tillitten til mennesker igjen, og lære seg til at dempende signaler som de viser blir hørt.


Les gjerne «På talefot med hunden» av Turid Rugaas for å lære mer om dempende signaler hos hunder


Saarloos Wolfhond kommuniserer gjennom energier, kroppsspråk og forskjellige lyder. Den nærmeste slektning ulven hyler når den "snakker" med andre ulver. Slike hylekonserter oppstår gjerne når flokken er samlet, samtidig som dyrene vagger med hevet hale og har kroppskontakt. Dette indikerer at ulver i flokken har en viss sosial betydning for hverandre. Trolig har hylingen også betydning for flokkens revirheving. Studier av ulv på Algonquin-reservatet i Ontario, Canada, gjort på 1960-tallet bekrefter at ulven vil svare på hyling fra andre ulver, også bra etterligninger gjort av mennesker.