Flokkdynamikk

Flokkdynamikk

En Saarloos Wolfhond er helt avhengig av flokken sin og fortrinnsvis sammen med andre SWH.

Det finnes alikevel mange eksempler på at de fungerer i flokk med andre raser og at de tilpasser seg en veldig "hundelik" oppførsel på godt og vondt.


SWH har andre motiver og behov enn de fleste hunderaser både i kommunikasjon og styreform i flokken. Som en ulveflokk med et strengt hirarki  vil også en SWH flokk oppføre seg ganske likt. I en flokk vil det alltid være en Alfa/leder hann og en Alfa/leder hunn, Beta hundene er normalt de som tar over flokken etter Alfaparet, under disse kommer resten av flokken og til sist er de som er lavest i rang; omega hundene.


Normalt er det kun Alfaene som får lov til å parre seg og dersom en tispe av lavere rang får valper vil hun stige i gradene og utfordrer de som er over seg. Dette vil garantert føre til dominerende oppførsel og slåsskamper som ofte fører til døden for den tapende tispa. Dersom du har en tispe som er over 4 år og som har hatt valper anbefales det overhodet ikke å innføre en ny tispe på samme alder, spesiellt ikke dersom begge har hatt valper. Alternativet er å etablere to flokker med egne hirarkier.


Hannhundene vil også dominere hverandre helt til en står igjen som Alfa og de andre legger seg under. Kampen mellom hannene kan virke voldsomme, men fører sjeldnere til alvorlige skader.  Skader og død  kan skje dersom begge er svært dominante, jo før en legger seg under jo bedre. Flokken fungerer best dersom Alfaene er foreldrene eller noen år eldre enn flokken og at ingen av de lavere tispene har hatt valper. Alfa hannene vil ofte  markere så høyt de kan, mens en omega hann ikke løfter beinet i det hele tatt.


Kastrering av hannene kan gjøre dem roligere, spesiellt under løpetiden da rivaliseringen ofte trappes opp.



Flokkdynamikk og kommunikasjon

Flokken kommuniserer internt på veldig mange måter. Kroppspråk og lyder er enkle å se men  de bruker også signaler som f.eks lukt, dette er så godt som umulig for oss å merke. SWH flokken bruker hale, holdning og ører i stor grad i tillegg til de dempende signalene som å sette seg, se bort, gjespe, slikke seg på leppa, osv. De har garantert gitt 3 - 4 advarsler før de evt. begynner å knurre eller går bort. Dette er svært viktig å lære alle som skal være i nærheten av hundene. Spesiellt barn kan  oppleves som uberegnelige for en SWH.


Ører som står rett opp kan være et tegn på dominans, da står som regel halen rett opp i tilleggg til at hunden reiser bust. Rette ører kan selvfølgelig også være et tegn på at hunden hører noe. Flate ører kan være et tegn på stress og usikkerhet særlig dersom halen er veldig lav. Logring og flate ører er derimot et klart tegn på hengivenhet og vennlighet. Sikre tegn på at hunden er rolig og trygg er når den legger seg på ryggen og blottlegger sine svakeste punkter, nemlig hals og mage.


Flokken bruker mye lyder seg imellom. Ulver elsker å ule, de uler før jakten starter og når flokken er samlet. De uler ikke til månen som eventyrene  forteller men for å påkalle andre ulver. Lyder som komunikasjon består av et stort spekter med ulik energi og intensitet fra myke koselyder til dyp knurring. det krever en del erfaring med rasen og sine egne hunder for å bli kjent med nyansene. En trygg SWH vil  oppføre seg ganske balansert i språket og gjennom å være litt observang vil du lære det ganske raskt. det er gitt ut flere bøker og forskninger om ulvens kommunikasjon, fellestrekkene til SWH er ganske store så det kan lønne seg å lese f.eks  "Dog language" av Roger Abrantes - www.dogwisepublishing.com eller "Lexikon i hundespråk" av A. Halgren, 1986.